Intens smerte og brukket Hjerte

Du snakker med den du er mest glad i denne verden, han betyr alt for deg. Dere inbiller dere kan snakke om alt, men så skjer det. Dere begynner å diskutere og temaet blir sterkt, den ene tror på noe annet enn den andre, det ender med krangel om hvem som har rett og smålige frekkheter. Den andre føler smerten og aggresjon bygge seg innvendig og vet ikke hva man ska gjøre. Man føler seg syk og ekkel og rister av sinne og vet ikke helt hvordan man skal sette ord på ting og begynner å banne og gir rett å slett faen til slutt, dette gjør at han blir irritert over at man ikke kan ha en diskusjon og ikke er voksen nåkk.

Jeg er så lei av dette, å det sårer meg hver gang for jeg vil ikke bli sint på deg, men i baktanke, hvordan kan du virkelig være så glad i meg som du sier. Du sa at første gang du kyssa meg stoppet hjerte ditt og jeg syntes det var skikkelig koselig sakt og jeg følte det samme, men så presterer du å si at du gir faen i hvem jeg ligger med og mener jeg burdet gi faen i hvem du ligger med... hvem er det som sier slikt til noen di er ufattelig glad i??

Jeg føler noe sterkt for deg, men du føler tydeligvis ikke det samme for meg, du såra meg kraftig en gang, så kraftig at jeg ikke taklet det helt, sårer du meg engang til så vet jeg ikke hva jeg gjør.
Jeg vil ikke føle intens smerte mer og gråte tårer i sjul. Jeg er lei av å gråte, lei av intens smerte, lei av disse følelsene.
Vil være positiv, vil være glad, slik som jeg var da jeg var sammen med deg, da jeg lå i armkroken din, men du er akkurat som alle andre jeg har vert sammen med, følelsesløse idioter som ikke bryr seg om jeg er på døden nær. Jeg er lei av å bli såret gang på gang, lei av å føle smerte, følelsen av ubetydelighet oven for ett menneske som betyr mye for meg. Lei av denne intense smerten. Lei av å ha ett brukket hjerte som aldri gror.