Bare en tekst jeg skrev .... har ikke tittel på den da...


Jeg ville se det som var vakkert, men alt jeg så var det som var stygt.
Jeg ville føle lykke og kjærlighet, men alt jeg følte var smerte og sorg.
Jeg ville lage verdens vakreste bilde, men hvordan kunne jeg når jeg ikke kunne se det vakreste i verden?
I sinne kastet jeg alt jeg hadde rundt meg, i forakt til meg selv låste jeg meg inne. Hvorfor kan jeg ikke se det som er vakkert? Hvorfor er bare mine dager regnværsdager? Hvor er lykken?

Jeg lette over hele verden for å se noe som er vakkert, men kom bare over krig, død, sorg, smerte, tap? Hvor er alt det pene, hvor er det som skulle være vakkert? Jeg føler meg fortapt i en evighetens onde sirkel, hvor den aldri brekker, hvor den aldri stopper, den bare fortsetter. `

Jeg ser ingenting lengre, jeg er så blendet av alt det som er stygt, i mørket fortæres min sjel, slik den engang gjordet da jeg var barn. Nokk engang sitter jeg alene, med engene tanker som aldri kommer ut. Et ansikt, et falskt ansikt over nett, som prøver å bli hørt, men blir betraktet som et usynlig kunstverk. Jeg er ingen taler, ingen manipulerer slik som Hitler var, heller har jeg ikke tenkt til å være det. Jeg vil ikke sette verden i brann for alt folk ska høre på meg, jeg vil de skal ha et valg, men hvem velger å høre på en jente, en jente som ikke kan stå reist opp på samme tid som hun snakker. Jeg er sterkere enn som så, jeg klarer å reise meg hvor jeg får motet til det, hvis jeg ser en vits med det, men hav er vitsen når folk bare snakker over meg med engang, som om jeg ikke var der.

Å dere stakkars, stakkars små mennesker, dere syn jeg er fæl, men har dere noen gan sett på dere selv. Høylytte idioter, hele gjengen. Intet annet. dere undrer på hvorfor jeg ikke sier noe, hvorfor jeg holder meg tilbake? Vell kanskje dere skulle ta dere tid til å høre, i stede for å bli hørt. Dere undrer på hvorfor jeg ikke ser det pene i verden, hvorfor alt er så stygt, vell. det er fordi alle andre jakter på skjønnhet, det er ikke noe i denne verden som kan kalles skjønnhet lengre. ingenting. skjønnhet er ikke det du lager med egne hender eller kan kjøpe, skjønnhet er det som kommer naturlig, skjønnhet er som en villblomst i en skog, skjønnhet er ørnen som flyr over havet i solnedgang. de simpleste ting, men med alt dette og all denne jaktingen, jeg kan ikke se skjønnhet noen plasser lengre, den er borte, den er fortært, drept, slaktet... det finnes ikke noe vakkert lengre... bare i den dypeste skog, hvor den ene villblomsten gror.

- Meg, Aud-Helen Nikolaisen-

Intens smerte og brukket Hjerte

Du snakker med den du er mest glad i denne verden, han betyr alt for deg. Dere inbiller dere kan snakke om alt, men så skjer det. Dere begynner å diskutere og temaet blir sterkt, den ene tror på noe annet enn den andre, det ender med krangel om hvem som har rett og smålige frekkheter. Den andre føler smerten og aggresjon bygge seg innvendig og vet ikke hva man ska gjøre. Man føler seg syk og ekkel og rister av sinne og vet ikke helt hvordan man skal sette ord på ting og begynner å banne og gir rett å slett faen til slutt, dette gjør at han blir irritert over at man ikke kan ha en diskusjon og ikke er voksen nåkk.

Jeg er så lei av dette, å det sårer meg hver gang for jeg vil ikke bli sint på deg, men i baktanke, hvordan kan du virkelig være så glad i meg som du sier. Du sa at første gang du kyssa meg stoppet hjerte ditt og jeg syntes det var skikkelig koselig sakt og jeg følte det samme, men så presterer du å si at du gir faen i hvem jeg ligger med og mener jeg burdet gi faen i hvem du ligger med... hvem er det som sier slikt til noen di er ufattelig glad i??

Jeg føler noe sterkt for deg, men du føler tydeligvis ikke det samme for meg, du såra meg kraftig en gang, så kraftig at jeg ikke taklet det helt, sårer du meg engang til så vet jeg ikke hva jeg gjør.
Jeg vil ikke føle intens smerte mer og gråte tårer i sjul. Jeg er lei av å gråte, lei av intens smerte, lei av disse følelsene.
Vil være positiv, vil være glad, slik som jeg var da jeg var sammen med deg, da jeg lå i armkroken din, men du er akkurat som alle andre jeg har vert sammen med, følelsesløse idioter som ikke bryr seg om jeg er på døden nær. Jeg er lei av å bli såret gang på gang, lei av å føle smerte, følelsen av ubetydelighet oven for ett menneske som betyr mye for meg. Lei av denne intense smerten. Lei av å ha ett brukket hjerte som aldri gror.

Her bor jeg !

Jeg fant noen litt gamle bilder på en minne penn av huset mitt hjemme hoss mamma og pappa i Steigen. Så tenkte hvorfro ikke vise hvordan jeg bor da.


Her er da huset til mamma og pappa,
huset er delt i to, den minste delen hvor det er mest gult bor bestemor, mens den største delen bor mamma og dem .









Her er litt flere bilder av det,
trives ganske godt her hjemme, som dere kanskje ser er det ganske øde, er en grunn til at jeg trives, hehe.










Her er den lille hytta vår som er uttafor huset vårt, den skal etter hvert bli pusset opp.











Foreldrene mine driver med gårdsbruk,
noe pappa har gjort siden han var liten, mens mamma har bare drevet siden hun ble sammen med pappa.

Dette er da fjøset vårt,, å det er både oversikt over fjørst, huset og det gamle fjøset.

Her er revfarmen vår, som nå her tom.
Det har den vert i minst 3 - 4 år.











Og sist men ikke minst, den nydelige naturen rett
uttafor huset mitt hjemme.

Jeg trives hjemme, er rolig der,
nå ser jeg bare frem til å komme hjem.

Ër jeg forelska?

Jeg ser på deg, når du ikke ser det, men håper at du snur deg. men du gjør det aldri. En skjelden gang. Er som om du ikke vil se på meg nårr jeg kommer, å du ser at jeg kommer og snur deg fort vekk, som om du ikke vil ha øyekontakt med meg.

Liker å se deg i øynene. De pene, brune, snille øynene dine. hvergang jeg får øyekontakt smelter jeg, men er kunn når du snakker til meg at du faktsik ser på meg, hvorfor snur du deg vekk når jeg kommer? Får så lyst å si hei, men klarer det ikke, ikke når du ser en helt annen vei.

Liker å snakke med deg, du smiler som oftest da, og det gjør jeg å. Liker å høre deg snakke, du kommer med mye smart, selv om noe er gansek usaklig. Liker smile ditt, så pent, du er pen! hvergang jeg snakker med deg går det flere dager før jeg slutter å tenke på deg, tenker du på meg? Neppe.

Du liker ikke så mye korpskontakt, og er forsiktig, det respekterer jeg. Alikevell fikk jeg både klem og låv til å ta på deg uten at du sa noe imot, følte meg spessiell da jeg la honden min hunder skjorten din og på magen, du hadde ikke noe imot det i det heletatt.

Husker så godt da du dro den kveln, da du strøk meg på kinne og smilte varmt til meg, jeg smeltet helt. Åh, hvor mange ganger har ikke jeg tenkt på det, det går bare om og om igjenn i hodet mitt, varmer så, får sommerfugler i magen av å tenke på deg.

Jeg liker deg for den du er, spessiell og mottakelig, tok meg ikke lange tiden før jeg viste en del om deg bare ved å ha snakket med deg i noen få minutter, trodde ingen kunne være så lik meg, men på samme tid så forskjellig fra meg.

Jeg ville ikke forandret deg, Aldrig! Uansett hva folk sier eller syns om deg, så bryr jeg meg ikke. Du er ikke perfekt, men du er deg selv og det er det jeg liker ved deg. Jeg kjenner deg ikke så godt, men jeg liker det jeg ser og jeg liker den jeg har blitt kjent med.

SLIPKNOT 2008!!!

BESTE konserten EVER!!!
det kan jeg bare si, greit nåkk jeg syntes att Marilyn Manson konserten rulte, men Slipknot tok bare helt av.

Først annkom jeg oslo på morningen i 10 tia, da jeg fikk telefon av Helene om hvor jeg var og at jeg måtte komme meg oppover til Majorstua. Siden hu ikke ante hvor hu skulle eller noe. Da jeg kom dit dro jeg og hu og fostermora hennes til Manillusoin, noe som er min faste butikk jeg bruker å dra til hvergang jeg er i oslo. Når vi hadde vert der, så sparng jeg å hu inn på 7/11 for å kjøpe noe å drikke, å i det jeg sprang ut så holdt jeg på å springe ned en mann jeg har kjente, men ikke så, som jeg fikk vite om da jeg kom hjem, ganske skummelt. hehe.

Så tok vi trikken ned til Oslo s og jeg for til Arkaden på Bodymap. Hvor jeg kunn kjøpte en sort lebestift og dama i kassa som alltid er så koselig hvergang jeg er der ba meg om å ha en koselig kveld og håpet at jeg kom til å ha det kult på konserten. Helene var ganske besatt på å stille seg i kø tidlig, og vi hadde avtalt at vi skulle stille oss i kø i 3 tia. Men vi var allerede tilbake på Oslo s og skulel levere baggene våre i skapet og låse det vi ikke trengte inn, sminka oss og skifta til andre lettere klær. Så stilte vi oss faktisk i kø kvart over 1. Å det var ufattelig kladt. Men så fikk vi beskjed 3 timer etterpå at vi hadde stilt oss i feil kø, og siden vi stod fremst i kø i den vi hadde laga, så endte vi nesten bakerst i den nye.
Vi ble kjent med nye folk i køen som vi begynte å snakke med, noe som var koselig. Vi trodde til å med vi hadde en surpomp fremfor oss siden han presset albuen i oss og så sinna ut da vi holdt på å dette på han, men da vi tulla med å presse og kaste oss frem, snudde han seg å smilte og lo litt og sa at det måtte vi prøve på.

Til slutt etter noen timer kom vi oss nesten helt fremst hadde bare en linje med folk fremfor oss. Vi stod i kø i 5 timer og 3 kvarter. Vi slapp inn i seks tia, og vi stilte oss helt fremst, å vi skulle ikke flytte oss 1 cm i det heletatt.
Der måtte vi stå i 1 tim til for å så vente på at konserten skulle begynne, å første bandet som spilte var Children of Bodom, å det var dritkult, siden jeg digger dem, vi prøde å ta bilde av Alexi Laiho, men han var for urolig på scena til at vi kunen få det ordentlig til. Etter på spilte Machine Head, de var dritrå, så er et band jeg vil begynne å høre på. Så når de var ferdige økte spenningen og folk begynte å presse skikkelig mye på, noe som var smertelig vondt. SÅ kom slipknot på, å det begynte med Joy Jordison som satt ved trommesette sitt, så kom resten inn, og folkemengden bare presset på. jeg snudde meg bak i noen sekunder å salen var stappfull. Virker jo logisk siden bilettene var utsolgt. Konserten var helt ufattelig, jeg har aldri hadd det så gøy før. Iallefall ikke på lenge, så trengte virkelig dette. De kastet ut plektre og jeg å Helene fikk tak i ett hver, det var DIGG! vi stod å tok hel av, nakken føltes ut som om den skulle dette ut av ledd, men brydde meg ikke. så etter en go stund var konserten ferdig, og beina mine jublet. var så sliten i beina etter å ha stådd i ca 10 timer + at jeg hadde håppet og dansa.

Folk begynte å tre ut av salen, og jeg skynte meg bort til den lille boden hvor de solgte Slipknot ting, hvor jeg kjøpte en plakat til 50 kr. Så spaserte jeg ut for å finne Helene som hadde gådd ut siden hu var så varm, da jeg fant hu skulle vi gå til Oslo S oog ta ut sakerne og så skulel hu dra med forstemora si til der de bodde og jeg skulel dra til flypplassen å overnatte. Vi gikk oss temmelig bort kan man vell si egentli, når vi skulel gå til oslo s. vi havnet plutselig inne på bussstasjon. Så kom vi frem til boksene på Oslo S, og tok ut tingene. Helene dro hjem til der hu bodde og jeg satte meg på flytoge og rett til Gardemoen. Hvor jeg måtte overnatte, heldigvis møtte jeg på Daniel som jeg satte meg ialmme og snakket med før han sovna av. jeg satt våken for det meste hele natta, fikk ikke sove pga migrene. rignte mamma midt på natta og snakka litt for jeg kjedet meg. heldigvis gik ikke tia så sakte, så jeg kom meg fort i andre etasjen og leverte bagasjen inn og så gikk jeg ned å venta på at Daniel og jengen skulle våkne. Da de våkna gikk vi rett opp og satte oss på flye, trøtte og jævlige. ette rmye knting i bodø og tur innom Freddy på Bu-hu tattoo. stakk jeg endelig hjem og fikk endelig sove i min egen deilige seng. Tror dette var de mest fantastiske dagene mine på lenge.

Savner deg <3

Jeg savner deg, du var og er alt for meg. Uten deg er jeg ingenting. Jeg savner dine hender mot mine, fingetrupp mot fingertupp. Savner ditt smil og din stemme. Er ikke ord for hvor mye du betyr for meg. Hvorfor måtte du dra i millitæret?
Hvorfor? Savner deg så, vil ha deg her med meg nå. Var så lykkelig sammen med deg. Hvorfor måtte du forlate meg? Husker da du holdt rundt meg, du sa du var glad i meg, mens du så meg i øynene og lot honden din stryke over armen min og opp til skuldrene og ned igjenn. De gangene vi så på TV og jeg lå i armene dine mens du strøk meg i håret til jeg sovnet. Da du så meg inn i øynene å smilte. Savner deg så! Du får meg ikke bare til å smile innvendig, men utvendig også. Å det betyr mye for meg. Lurer på hvordan ting blir når du kommer hjem? Vil du prøve igjenn da? Håper det, for du betyr alt verden for meg. Jeg vil ikke miste deg.

Om meg

Navn: Aud-Helen
Alder: 18

Om meg:
Jente kommer fra seigen, har bodd 1 år i bodø. Har gådd Design og hondverk og design og tekstil.
Jeg er Grimm / Scream vokal i et band som heter Hollow Mind, som er ett bodø band. Så annen hver helg drar jeg til bodø for å øve.
Ellers liker jeg å tegne og synger ganske mye på fritiden.

Jeg har 3 søsken, 2 storebrødre og en lillebror. De eldste bor i vestfold. og den minste bor hjemme hoss mamma og pappa. Og de er 34, 27 og 13 år.













Musikk jeg hører på er alt fra soft rock til black metal.
Favoritt artistene mine er Marilyn Manson, Alexi Laiho, Dani Filth og Angela Gossow.


Jeg liker filmene til Tim Burton og har en go del av di filmene han har kommet ut med.